Jeg synes caset er veldig spennende, og jeg har stor tro på Facebook i årene framover. Like vel opplever jeg selskapet som overpriset og jeg vil derfor ikke bli med fra starten. En klok mann sa en gang at en smart investor er en realist som kjøper fra pessimister og selger til optimister – og i dette case er det litt for mye optimistisk hype!

Noen interessante take-aways fra IPO-prospektet:

• FB har ca. 5$ i inntekter og 1$ i overskudd pr. bruker
• Ca. 12% av inntektene kommer fra Zynga-spill
• Selskapet prises til en PE (price/earning) på ca. 86 = høyt
• Inntektene kommer primært fra markedsføring (84%) og betalingshåndtering (16%)
• Inntektene på mobilplattform er vesentlig lavere, samtidig som stadig flere brukere benytter mobil
• I prospektet understrekes viktigheten av å kunne verifisere identiteten til brukere. Sikker identitet = tett koblet mot betaling
• FBs planer ift. betalingssystemer beskrives overraskende lite i prospektet – og i pressen for øvrig

Noen tanker etter å ha lest prospektet: Jeg har stor tro på Zuckerbergs strategiske evner og synes det er positivt at han beholder kontrollen når selskapet går på børs. Facebook har også en eksepsjonelt sterk posisjon i markedet, med potensiale for store inntekter innen reklame/markedsføring og ikke minst betalingsystemer. Annonsering er så godt som eneste måte å monetize digitalt innhold i dag, og det kan Facebook endre. Men aksjen er veldig høyt priset, og hype-faktoren er definitivt til stede. Selskapet skal også igjennom et stort kulturskifte ved å gå fra startup-kultur til børsstyrt selskap. Mange insentiviserte mellomledere vil nok ta gevinst nå, og kanskje bli noen hakk mindre på hugget framover.

Mange går med forretningsideer som innebærer SaaS og abonnementsbetaling, så her er en kjapp primer ift. hva som skal til for å få til faste trekk mot kunder.

Basically har man tre «lag» som må være på plass. Noen aktører har tjenester i flere av disse lagene.

1. Kortinnløser (teller, euroline, nets, nordea mfl.):

I gamle dager tok disse imot kredittkort-transaksjoner på papir (fra sånne gamle clack-clack-maskiner ☺)

• Kortinnløsers oppgave er å sjekke om kunden har et gyldig kredittkort, om det er nok penger/kreditt, om kode er riktig etc.
• Etter transaksjonen sørger innløser for at det blir satt penger inn på selgers bankkonto, og trekke penger fra *kjøpers* bankkonto for å dekke selgers krav

2. Gateway (payex, dibs, nets, quickpay osv.):

Gatewayselskaper gjør det mulig å kommunisere med kortinnløser via internett. Gatewayen mottar kredittkortnummer etc. fra nettbutikken og sender dette videre til kortinnløser. Eksempel:

• Nettbutikken sier “Please charge card number XXXX XXXX XXXX XXXX for 299,99 NOK and deposit it to bank account number YYY”
• Gatewayen vil da f.eks. svare “OK, done” eller “Not ok – insufficient funds”
• Noen nettbutikker har behov for å gjøre repeterende betalinger (f.eks. i forbindelse med abonnement). Dette er et problem, fordi at de ikke kan lagre kundens kredittkortopplysninger i sin database (sikkerhetsrisiko). Noen gateway-selskap tilbyr derfor at de kan lagre kundens kredittkortnummer hos seg, og sende et referansenummer tilbake til nettbutikken. Hver gang nettbutikken da skal gjøre et nytt trekk kan de benytte referansenummeret i stedet for å be kunden skrive inn kredittkortopplysningene på nytt. Dialogen mellom systemene blir da litt annerledes:
• Ved første betaling sier nettbutikken “Please charge card number XXXX XXXX XXXX XXXX for 299,99 NOK and deposit it to bank account number YYY”
• Gatewayen vil da f.eks. svare “OK, done – please use ZZZ as reference for future charges”
• Ved neste betaling sier nettbutikken “Please charge reference number ZZZ for 299,99 NOK and deposit it to bank account number YYY”
• Gatewayen svarer “OK, done”
• OBS: Gatewayen holder ikke orden på produkter, priser etc.

3. Produkt og/eller abonnementshåndtering (ofte funksjonalitet i egen applikasjon, eller via Chargify, Recurly el.l):

• Her definerer man produkter og abonnementer (pris, variget/frekvens etc.)
• Hver dag/uke/måned/år initieres nye trekk mot gateway
• Refusjoner etc. håndteres ofte her (mange gateways har også web-verktøy for refusjoner)
• Her setter man gjerne opp gavekort (dersom kunden har et gyldig gavekort kan det f.eks. opprettes et abonnement, uten at kunden skal belastes)
• Her ligger oftest også grensesnittet som kunden forholder seg til, altså sidene hvor de taster inn sitt kredittkortnummer

KJAPT OM SIKKERHET

Dersom nettløsningen skal lagre kredittkortinformasjon som kan misbrukes vil kortselskapene kreve at løsningen etterlever deres «PCI» regelverk. Så vidt jeg vet gjelder dette også hvis løsningen tar imot kredittkortopplysninger, selv om disse ikke lagres. Det skyldes at hvis løsningen blir hacket så kan inntrengerne endre applikasjonen til å lagre kortopplysningene. PCI regelverket er omfattende og kostbart å etterleve, så mange velger løsninger hvor en tredjepart tar imot kortopplysningene direkte fra kunde (Paypal, payex osv.).

Denne artikkelen ble skrevet 28. februar 2011. Her er oppdatert kurs for Nokia.

To kalkuner blir ikke én ørn

I det siste har samarbeidet mellom Nokia og Microsoft fått mye oppmerksomhet. Vil denne konstellasjonen kunne ta igjen forspranget til iPhone og Andriod på smartphone-markedet?

It’s all about the økosystems beibi!

For forbrukere i smartphone-markedet i dag ligger mye av verdien i at det finnes haugevis av apps som dekker alle tenkelige og utenkelige behov. Det forventes at man via telefonen får tilgang til markedsplasser fylt med apps og annet innhold. For hva er vel poenget med en smartphone om man ikke finner apps som lar deg sjekke saldo hos lokalbanken eller følge med på hva som skjer i Ski VM?

For å dyrke fram en flora av applikasjoner må Microsoft overbevise utviklere og virksomheter om at den nye plattformen deres er verdt å bruke ressurser på. Og for at utviklingsprosjekter på Microsoft-plattformen skal få finansiering må appene ha potensiale til å kunne nå et betydelig antall brukere.

Spørsmålet er da hvor vidt Nokia/Microsoft kan klare å bygge opp en kritisk masse av brukere. Nokia selger fortsatt vanvittig mange vanlige telefoner, men de har mistet fotfeste i smartphone-markedet de siste årene. Dette markedet oversvømmes nå med rimelige Android-telefoner fra Samsung, LG og HTC. Det virker da tvilsomt om Nokia vil klare å få nok forbrukerne til å velge Nokia foran Andriod-enheter i samme prissjikt.

Bottom line

I dag har både Apple og Andoid fullt fungerende økosystemer. Microsoft og Nokia har det ikke. Det virker usannsynlig at de nye enhetene til Nokia vil ha sterke nok selling-points til å få forbrukerne til å se forbi dette.

For selskaper som vurderer å investere i mobilutvikling virker det fortsatt mest fornuftig å utvikle native apps for iOS og/eller Android, og så bygge web applikasjoner for alt annet.

Jeg fikk en CurrentCost strømmåler denne helgen, og har satt opp et script som kobler seg til CurrentCost-måleren hvert 5. minutt for å hente ut statistikk.

Statistikken kan pushes til datatjenesten Pachube, slik at man kan få fine grafer basert på strømforbruket.

Eksempelgrafen nedenfor viser strømforbruk (dag for dag) siste 30 dager. Strømmåleren (Current Cost ENVI CC128 Energy Saving Monitor) + datakabel kostet 725kr inkludert transport og mva.

Undersøk synet ditt og få brilleseddel

Ta en synsundersøkelse hos en lokal optiker. Som linsekunde hos Brilleland fikk jeg dette gratis til tross for at jeg sa jeg skulle kjøpe brille på nett. Bra service!

Finn en innfatning du liker

Prøv forskjellige brilleinnfatninger hos lokale optikkere til du finner en du liker. Noter deg merke og modellnummer eller ta et bilde med kameratelefonen din. Dette står som regel inni innfatningen (min het f.eks. Arnette 7008 1022).

Let fram innfatningen din på nettet

Søk i Google etter merke og modellnummer. Jeg fant min innfatning på forumoptica.com og fikk gratis frakt fordi bestillingen var over £60. Betaling med Paypal eller kredittkort. Forventet leveringstid er oppgitt til 3-4 dager.

Bestill montering av glass

Nettbutikken  SpeckyFourEyes tilbyr sliping og montering av glass, enten du kjøper innfatning hos dem eller sender inn din egen. Jeg bestilte de beste glassene tilgjengelig (anti-ripe, anti-refleks, UV-filter), men ikke de tynneste (her er forresten en nyttig forklaring på hva glassenes «indeks» verdi betyr ift. tykkelse på glassene). Når du bestiller oppgir du info fra brilleseddelen du fikk av optikkeren.

SpeckyFourEyes tar betalt med Paypal eller kredittkort og ordrebekreftelsen (som du får på epost) printer du ut og legger ved når du sender inn innfatningen.

Vent på levering

Så er det bare å vente på pakken! Lykke til med en god handel!

Update 22.09.2010: I dag fikk jeg brilleneinnfatningen fra ForumOptica. De får altså minuspoeng for lenger leveringstid enn angitt (14dg i stedet for 3-4 som angitt). Plusspoeng for gratis etui, gratis frakt og lav pris.

I was saddened to hear from Wesabe last month that the company would be discontinuing it’s services. This was bad news to the seemingly large userbase, but fortunately they promissed to make their software open source.

Wesabe was one of the few Online PFMs (Personal Finance Manager) that fit my criteria of supporting manual data upload and working with non-US currency. It was almost perfect for my use, even though it didn’t handle transaction tagging quite the way I wanted (I want to be able to set up regex rules for transaction tagging).

Now that Wesabes source code has been availabe for a few d ays I decided to see if I could run it as a cloud service through Amazon EC2. This turned out to be quite easy.  so here is a brief step-by-step guide. You’ll need an account with Amazon before you start (if you’ve ever bought books from amazon, you probably have one already).

Step 1 - Sign up for Amazon Web Services EC2

Step 2 – Find and start a virtual computer (instance) running Ubuntu 10.04 , preferably an EBS backed image. I used an image called «ami-03765c77″. Generate a keypair during instance setup and click «edit firewall» on the confirmation page to open up TCP port 3000 to all hosts (0.0.0.0/0).

Step 3 - Connect to your virtual server via SSH. In the Amazon EC2 controlpanel, right-click the instance and select «Connect» to see IP address and the SSH syntax.

Step 4 - From the virtual server, download the install-script for the Wesabe sources: http://github.com/nylen/openwesabe-installer

Step 5 - Run the script. When asked for values just go with the default values from the script (except perhaps the MySQL db password)

Step 6 – Set the startup script for wesabe to run automatically at boot (warning: cannot be run as root)

Step 7 - Finished! Point your browser to http://<ip>:3000 and sign into your own private Wesabe service!

Step 8 - Use AWS to save your running instance as a new image. Right-click your image, and select «Create image (EBS AMI)».

Facebook Connect reduserer barriæren for brukereltakelse
For en stund tilbake åpnet Facebook en funksjon som gjør at vanlige nettsteder kan la sine brukere logge på med sin Facebook konto (du kan for eksempel logge på med din Facebook konto for å sende kommentarer på denne bloggen). Et viktig spørsmål for mange webutviklere i dag er «Hvordan gjøre det enklere å ta i bruk tjenestene mine»? Her har Facebook med denne tjenesten truffet et stort behov og pålogging med FB-Connect dukker opp på nye nettsider i et imponerende tempo.

Vil nettsider med FB-Connect også kunne ta betalt via FB-Credits?
Det er nærliggende å tenke at Facebook ønsker å bruke FB-Connect som første steg mot utrulling av sin egen betalingstjeneste, og det ryktes at FB-Connect allerede i dag bundles med funksjoner for Facebook Credits (referanser til FB-Credit i kodebibliotekene til FB-Connect).

Store privacy issues
Brukervennlighet kommer ofte på bekostning av sikkerhet og det er nok også tilfellet her. Saken reiser spørsmål om hvor vidt man kan stole på Facebook ift. oppbevaring av kortnummer, ift. passordsikkerhet og hvor vidt Facebook vil bruke disse funksjonene til å samle inn personopplysninger.

Summa summarum
Tross betenkeligheter ift. sikkerhet og personvern er dette en svært spennende utvikling. Tenk hvor mye enklere det ville vært å handle på nett dersom du ikke trengte logge inn og kunne betale med ett enkelt klikk?

Stadig flere virksomheter begynner å eksperimentere med community-tenkning, og Facebook med sine 300m brukere (og 350.000 tilleggsapplikasjoner) har et solid forsprang på de andre aktørene. Med denne nye funksjonen vil Facebook styrke denne posisjonen ytterligere og det skal bli spennende å se hvordan Facebook utvikler seg som platform for helt andre bruksområder enn det vi ser i dag.

Les også hva NRKBeta og Edda Media skriver om Facebook Connect.

For deg som har noe å publisere, men mangler en utgiver i ryggen!

Drømmer du om å utgi din egen kokebok, tjene penger på studiekompendier eller trykke dine ideér i bokform? Nett-tjenester som Lulu og MagCloud lar deg publisere bøker og blader i mikro-opplag.

Slik publiserer du en bok med Lulu:

1. Registrerer deg på www.lulu.com
2. Velg publiseringstype (bok, blad, kalender, ebok, CD/DVD etc.)
3. Last opp innhold (f.eks. i PDF format)
4. Sett en pris på hva boken skal selges for, og velg om du vil publisere boken gjennom amazon.com etc. (du kjøper da en markedsføringspakke og får ditt eget ISBN nummer). Lulu tar pt. 20% av overskuddet.
5. I tillegg til at boken listes i Lulus katalog får du en HTML snutt som du limer inn f.eks. på bloggen din. Denne HTML snutten brukes for å selge bøkene. Du får betalt royalties for bøker som selges.

MagCloud fungerer på samme måten, men er vinklet primært mot publisering av blader.

Hvis du ønsker en enda kjappere vei til målet kan du skrive boken i stikkordsform og outsource tekstproduksjonen til en ghostwriter :-) Dette kan være utfordrende dersom du skal publisere på norsk, men fungerer godt på engelsk. Se f.eks. writerlance for mer info.

Vil du vite mer om Lulu? Les mer på Lulus FAQ, eller se oppsummeringen Educause har laget om Lulus tjenester.

Nedenfor er noen bøker jeg virkelig kan anbefale: